31.1.12

Forståelse og fordommer

Mange internasjonale studier finner at folk flest legger mye mer vekt på uheldige livshendelser enn på kjemisk ubalanse i hjernen eller gener for å forklare psykiske lidelser. Når en person beskrives som en som opplever hallusinasjoner, vrangforestillinger og så videre, attribuerer publikum psykososiale årsaker til dette. Den biologiske psykiatrien, entusiastisk støttet av den farmasøytiske industrien, insisterer derimot på å utdanne folk bort fra sin villfarelse.  

I flere tiår har forsøkene på å redusere fordommer mot personer med psykiske problemer vært basert på premisset om at løsningen ligger i å få folk til å tenke mer som biologiske psykiatere. Det velmenende "psykisk sykdom er en sykdom som alle andre sykdommer" for å redusere frykt og fordommer, er basert på antagelsen om at hvis du er syk er din oppførsel utenfor din kontroll og du kan ikke holdes ansvarlig. Å få publikum til å se ulike problemer som sykdommer og å sette diagnostiske etiketter på problemene (dette har kommet til å bli kalt "innsikt", i direkte motsetning til den opprinnelige betydningen av ordet: muligheten til å koble aktuelle problemer til tidligere livshendelser og konflikter) er altså medisinen mot fordommer.

Det er imidlertid biogenetiske forestillinger som skaper frykt og fordommer blant folk. De eneste studiene som viser folks preferanse for biogenetiske forklaringer, er de som bruker diagnostisk merkelapp. Dette tyder på at det å se problemer som sykdommer påvirker folks kausale tro. Diagnostiske merkelapper forsterker opplevelsen av alvor i personens vansker, reduserer troen på personens sosiale ferdigheter og skaper et pessimistisk syn på det å komme seg. Videre deler diagnoser befolkningen inn i to grupper og skaper distansering og avvisning fra flertallets side. 
I et eksperiment fant man at deltakerne økte bruken av elektriske støt raskere hvis de forsto den andres problemer som sykdom, enn om de trodde de var naturlige følger av uheldige forhold i vedkommendes barndom.

Dette skriver professor John Read om i 
denne artikkelen

We Speak For Overselves



Sabrina Johnson, Darby Penney, Amy Colesante on human rights, voice and trauma


Flere videoer:


Hentet herfra.

Hvorfor trenger terapeuter feedback fra klienter?

Hannan et al. (2005) designede et studie, hvor de sammenlignede terapeuters evne til at forudsige, hvilke klienter der fik det værre i behandlingen med et computerprograms forudsigelser (baseret på Lamberts algoritmer). Ud af 550 klienter var terapeuterne kun i stand til at forudsige 1 af de 40 klienter, som fik det værre i behandlingen. Til sammenligning kunne computerprogrammet identificere 36 ud af de 40 klienter, som fik det værre. Med andre ord fandt de, at vi som terapeuter er ret dårlige til at opdage, når vores klienter ikke profiterer af den behandling, vi tilbyder dem. Sådanne resultater understreger nødvendigheden af en mere formaliseret løbende feedback til terapeuter omkring deres klienter (Zimmerman 2008).

Les Nye veje for evidensbegrebet av tre danske psykologer.

Diskursanalytisk studie av stemmehøring

Selv om offisielle retningslinjer vektlegger inkludering av brukerperspektiver i forskning og helsetjenester, fremstår førstepersons-kunnskap om stemmehøring å være beskjedent representert innen den psykiatriske og psykologiske litteraturen. Førstepersons-kunnskaper om stemmehøring, er et sentralt fokus i denne kvalitative hovedoppgaven, som undersøker: 1. Hvordan omtaler personer med stemmehørererfaringer det å høre stemmer som andre ikke hører? 2. Hvordan skiller diskursene som kan rekonstrueres fra informantenes omtaler, seg eventuelt fra den biomedisinske psykiatridiskursen? Informasjon fra fem personer med stemmehørererfaringer ble samlet gjennom et semistrukturert intervju og selektering av blogginnlegg fra fire blogger.

Hovedoppgave i psykologi: En diskursanalytisk studie av stemmehøring, informert av personer med stemmehørererfaringer av Lill Susann Ynnesdal Haugen

30.1.12

Tre måter å reagere på stigmatisering

Psykiske lidelser og opplevd stigma. Hovedoppgave av Thea Holmen Kongsrud og Ingvild Engh Vattø

"Skjellsord som ”klin gæren”, ”sinnssyk” eller sanger som ”Høl i gjerdet på Gaustad” tydeliggjør hvordan symptomer på alvorlige psykiske lidelser ses på i samfunnet, og hvilken sosial status denne gruppen tillegges. Ordene man bruker tjener til å opprettholde den sosiale maktbalansen og skape distanse mellom det man oppfatter som oss og dem, inngruppe og utgruppe."

"Nyere studier har vist at ikke alle opplever dårligere selvbilde som følge av stigma. Selv om individer befinner seg i den stigmatiserte gruppen og kjenner til holdningene i samfunnet, reagerer personer svært forskjellig på denne situasjonen. Forskning viser at mange reagerer med sinne på grunn av fordommene og urettferdigheten de opplever."

"Corrigan og Watson fokuserer på tre reaksjoner; berettiget sinne (righteous anger), likegyldighet og lavere
selvtillit/mestringstro. Dette avhenger av om individet oppfatter handlinger og reaksjoner som legitime eller ikke, samt om man identifiserer seg med den stigmatiserte gruppen (Corrigan & Watson, 2002). Hvis man i høy grad identifiserer seg med sin gruppe, og mener at negative handlinger mot sin gruppe er urettferdige, vil man reagere med berettiget sinne og selvfølelsen antas å være intakt. Hvis man imidlertid mener at disse handlingene er legitime vil det resultere i lavere selvfølelse og mestringstro. Hvis individet derimot ikke identifiserer seg med gruppen, antas responsen å være likegyldighet, uavhengig av om man anser handlingene som legitime eller ikke."

Effekter av tvangsmiddelbruk

Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern. Evaluering av et prosjekt rettet mot kvalitetssikret og redusert bruk av tvangsmidler. Hovedoppgave i psykologi av Ida Kvalheim Nerås, 2010
Sammendrag

Utdrag (s. 14):

"Pasienter rapporterer at det å bli utsatt for tvangsmidler utløser gjenopplevelser av traumer (Bonner, Lowe, Rawcliffe & Wellmann, 2002). Noen pasienter beskriver opplevelsen av tvangsmidler tilsvarende fysisk misbruk eller voldtekt (Blanch & Parrish, 1990). Studier finner også at det å bli utsatt for tvang kan skape nye traumer hos pasienter (Robins, Sauvageot, Cusack, Suffoletta-Maierle & Frueh, 2005), og at pasienter med alvorlige livstruende traumer i livshistorien oftere utsettes for tvangsmidler (Steinert, Bergbauer et al., 2007). Mohr, W. og Mohr, B. (2000) mener en belteleggingsepisode kan oppleves som en repetisjon av tidligere episoder med misbruk for pasienten. Gitt pasientens svekkede bedømmingsevne grunnet psykisk sykdom, den intense følelsen av stress en slik situasjon medfører, samt hemmede verbale evner, kan en slik episode være like skadelig fra en fysiologisk synsvinkel som andre traumatiske livshendelser, og feste seg som et nytt traume. Mohr og Mohr knytter denne teorien til studier av effekten stress har på dyr, som har funnet fysiologiske effekter som nedregulering av immunforsvaret og skadelig effekt på søvn som mulige følger (2000). Man vet lite om de psykopatologiske langtidseffektene av det å bli utsatt for tvangsmidler (Salize & Dressing, 2005). Studier indikerer at posttraumatisk lidelse kan være en mulig følge (Smith, 1995Steinert, Bergbauer et al., 2007)."

Les også: Kunnskapsstatus med hensyn til skadevirkninger av tvang i det psykiske helsevernet. Utredning for Paulsrud-utvalget av Reidun Norvoll

29.1.12

Hvordan diagnoser kan skade

How Using the Dsm Causes Damage: A Client’s Report

Diagnoses can convey the following meta-communications: (a) The client has a “disease,” (b) the self and the disorder are identifiable entities, (c) the client is a victim of the disease, and (d) the self is fundamentally untrustworthy because it is disordered or “ill.”

The application of DSM diagnoses and the attendant stigma have the potential to convey the message to clients that their perceptions are untrustworthy. These messages may undermine therapeutic growth. When clients’ experiences are labeled as pathological, they may learn that their interpretations of reality cannot be used as an acceptable guide.

In Steve’s case, the diagnosis of paranoid personality disorder diminished his capacity to determine when he was in situations of real threat. Steve tended to assume that most of his fears were irrational and therefore lost his ability to trust his own evaluations of situations.

In the case of Steve, it could be argued that his paranoia was an appropriate protective device. Steve had been emotionally and physically abused by his grandfather and his mother. In this context, Steve’s “excessive” fears reflect the degree to which his environment was threatening while he was growing up, not his degree of “craziness.” Steve’s paranoia may be seen as his way of making meaning out of an otherwise incomprehensibly threatening environment.

Virker ADHD-medikamenter?

Foto: TheDarkThing/Flickr


In 30 years there has been a twentyfold increase in the consumption of drugs for attention-deficit disorder.

As a psychologist who has been studying the development of troubled children for more than 40 years, I believe we should be asking why we rely so heavily on these drugs.

Attention-deficit drugs increase concentration in the short term, which is why they work so well for college students cramming for exams. But when given to children over long periods of time, they neither improve school achievement nor reduce behavior problems.

Professor emeritus L. Alan Sroufe

- Du kan ikke sperre journalen din

Foto: Flickr


Mange pasienter og helsearbeidere er ikke klar over at hele eller deler av pasientjournalen kan sperres for innsyn. Carla har blogget om da hun ba om å få sperret journalen sin og fikk dette svaret:

Du kan ikke sperre journalen din, da kan jo ikke vi lese den. Tenk om du kommer inn bevisstløs og vi ikke vet noen ting om deg.

Det er bare i helt spesielle tilfeller vi kan begrense tilgangen, og da må man ha en god grunn, og skrive et brev til direktøren slik at han kan avgjøre det.


Men så prøvde hun igjen. Da skrev hun et brev. Hvilke paragrafer hun viste til, og hvordan det gikk, kan du lese om her.

I Helsebiblioteket

Liste over skandinaviske tidsskrifter som er helt eller delvis fritt tilgjengelig på internett
Liste over open access-tidsskrifter (dvs. fritt tilgjengelig for alle)

Er du student, ansatt i helsetjeneste eller offentlig forvaltning, har du tilgang til flere tjenester hos Helsebiblioteket. Du kan registrere deg gratis her. Men brukere har ingen spesiell tilgang til tjenester. På den måten utestenges de fra forskningsartikler om for eksempel brukermedvirkning.

Helsebibliotekets lenker til
Lover og forskrifter
Felleskatalogen
Rapporter

Effekt av ECT

Effekt av ECT  - av Roar Fosse
View more presentations from home

Tidsskrift for Norsk Psykologforening 12/2011:
Elektrokonvulsiv behandling ved alvorlig depresjon – i konflikt med den hippokratiske eden? - Roar Fosse, John Read og Richard Bentall

28.1.12

Også barn og unge utsettes for tvang

”De er jo fremmede for oss, fremmede folk på gata kan jo ikke legge oss i bakken uten at det er vold. Hvorfor kan da voksne psykologer og sånn som er like fremmede for oss gjøre det? Jeg skjønte ingenting første gangen jeg. At det var mulig.”

”Jeg tenker at det tar lang tid å bygge opp selvtilliten igjen etter at man er blitt holdt i bakken.”

”Du kan begynne å hate voksne som holder deg. Skjønner de det? Etter noen har holdt deg får du i hvert fall aldri et vanlig forhold til dem.”

Kilde: Grensesetting med vekt på holding. Erfaringer og innspill fra barn, unge, foreldre og ansatte med erfaring fra institusjoner for psykisk helse for barn og unge. Utgitt av Voksne for Barn, Ullevål universitetssykehus og Forandringsfabrikken i 2006

-------------------------

"De ansatte i avdelingene ble bedt om å oppsummere noen av sine erfaringer og refleksjoner om hvordan bruk av tvang påvirker relasjonen mellom ungdommene og personalet. Miljøpersonalet rapporterte generelt at bruk av tvang ikke ødelegger eller forringer relasjonen mellom ungdommene og behandlingspersonalet. I følge de ansatte forstår de fleste ungdommene hvorfor ulike tvangsmidler iverksettes og hvorfor noen må være tvangsinnlagt over en kortere eller lengre periode. Enkelte mente at situasjoner der man bruker tvang kan styrke relasjonen mellom ungdommene og de ansatte, mens andre har erfart at særlig fysisk fastholding kan ødelegge eller komplisere relasjonen mellom ungdommene og de voksne i avdelingen. I fremtiden bør dette temaet ytterligere utforskes. Det virker umiddelbart noe overraskende at personalet mener bruk av tvang ikke i større grad påvirker relasjonen mellom ungdommene og dem på en negativ måte."

Kilde: Bruk av tvang i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger (2010)

(Mangel på) brukerperspektiv i norsk forskning

Brukerperspektiv i norsk forskning om innlagte psykiatriske pasienter. En litteraturgjennomgang.
Av Aina Skorpen, Norman Anderssen, Christine Øye og Anne Karen Bjelland

Konklusjoner:
1. Viktige styringsdokumenter er uklare om pasientfaringer der psykiatrisk forskning beskrives.
2. Det skjer overraskende lite psykiatrisk forskning i Norge som involverer innlagte pasienters erfaringer i psykiatriske sykehus.
3. Fraværet av brukerorientering i psykiatrisk forskning gjenspeiler en naturvitenskapelig tilnærming til psykiske lidelser blant de fleste forskerne.
4. En langt sterkere brukerorientert forskning om innlagte psykiatriske pasienter vil være mer i samsvar med kritiske og relativistiske vitenskapsteoretiske posisjoner.

Masteroppgaver i fulltekst

Brukererfaring om brukermedvirkning. En kvalitativ studie av brukerlæreres sin opplevelse med brukermedvirkning i møte med kommunens psykiske helsetjenester. Av Arild Ringstad

”En av oss”? En studie av muligheter og utfordringer ved ansettelser av personer med erfaringskompetanse i psykisk helsevern. Av Monica Danielsen

Hva skjer med journalen min? Hvilke faktorer er det som bidrar til, eller hindrer en sikker behandling av sensitive opplysninger i kommunen? Av Jan-Kåre Ruud

Brukererfaringer knyttet til anvendelse av tvang i psykisk helsevern. Av Unn Hammervold

Å berges. Erfaringer om bedringprosesser ved alvorlige psykiske lidelser i sjøsamisk område. Av Kjell Birkely Andersen

Brukermedvirkning i psykiatrisk akuttpost? En kvalitativ studie. Av Åse Undersrud Bergesen

”Brukermedvirkning på Hamarsk”. Evaluering av et prosjekt om brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Av Solveig Heim

Brukermedvirkning i sosialtjenesten. En kvalitativ studie av hvilke muligheter og begrensninger der er for brukermedvirkning i praksis sett i lys av de ansatte. Av Synnøve Strømme.
(PS I oppgaven står det at personer med psykiske lidelser bare kan tvangsinnlegges når det foreligger fare for en selv eller andre, hvilket er feil.)

Fra de stummes leir. Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og menn. Av Rannveig Svendby

26.1.12

Er det noe med nordmenn?

En amerikansk undersøkelse viser at 28 prosent, altså et mindretall, av de spurte var enige i bruk av tvangsbehandling mot psykisk lidende.

Hva skyldes det da at Jan Olav Johannessen og Norsk psykiatrisk forening har kommet fram til at omlag 90 prosent av nordmenn støtter tvangsbehandling, ifølge deres undersøkelse Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling?

Tar politiet hånd om "voldelige pasienter"?

Foto: KEN/Wikimedia Commons


En studie av alle politioppdrag merket som psykiatri/sykdom i Vestfold politidistrikt i 2009 viste at det var vold med i bildet i under én prosent av disse oppdragene.

Les mer hos NAPHA.

Henvisende instanser og bruk av tvang

Legevakten henviser ikke pasienter oftere unødig til tvangsinnleggelse enn fastleger, spesialisthelsetjenesten i psykiatri og andre spesialiserte helsetjenester. Det skriver NAPHA.

There was no statistically significant difference between the referring agents concerning proportion of patients accepted for involuntary psychiatric care. However, the casualty clinics used coercion more frequently than the other referring agents and had a higher proportion of conversions of legal basis.

25.1.12

- Bra for pasienter å tro på kjemisk ubalanse i hjernen

NPR Broadcast Reveals Shockingly Demeaning Views of Patients, blogger Paula Caplan.

Yesterday on "Morning Edition", several psychiatrists acknowledged there is not a shred of evidence that low serotonin level causes depression, revolutionary talk in light of the rampant bias in the mental health system - accepted unquestioningly by far too many laypeople - that troubling emotions come from well-established chemical imbalances and thus can be cured with drugs that affect those chemicals.

Here is the bizarre and deeply disturbing part of the NPR story: Alan Frazer, who chairs the pharmacology department at the University of Texas Health Science Center at San Antonio and researcher of the drugs that are marketed under the label (and promise) "antidepressants", announces that it is fine for patients to believe in this unproven theory. Why? It enables them to "come out of the closet" about being depressed.


WSO Oslo inviterer til pårørendemøte

24.1.12

Human Rights Watch World Report

Human Rights Watch World Report 2012

From Paternalism to Dignity - Respecting the Rights of Persons with Disabilities

"The Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD)— the most recent comprehensive human rights treaty — reaffirms that persons with disabilities have rights, and challenges the inequality and discrimination inherent in laws that infantilize individuals with disabilities. Respect for inherent dignity, independence, individual autonomy including the freedom to make one’s own choices, and non-discrimination are among the CRPD’s core principles.

The convention compels us to start with the premise that people with disabilities have the same rights and equal recognition under the law as all others. The CRPD also acknowledges that persons with disabilities may, in certain situations, need support exercising their rights.

However, the convention does not spell out how the right to legal capacity and supported decision-making should be implemented. As a result, disability advocates, legal experts, and governments find themselves trying to interpret the scope of these provisions, while providing rights-affirming alternatives to old patterns of guardianship and substituted decision-making.

Disabled peoples’ organizations (DPOs) and persons with disabilities, who were key actors in advocating for and drafting the treaty, must be engaged and take the lead in this process. Indeed, the CRPD itself requires that states involve DPOs and experts with disabilities in implementing and monitoring the treaty."

Tankevekkende om bivirkninger av psykoterapi

Fra en artikkel om bivirkninger av psykoterapi i Clinical Psychology & Psychotherapy:

Bivirkninger av psykoterapi er forskjellig fra bivirkninger av medikamenter, fordi de ofte er knyttet til handlingene til en terapeut, som dermed holdes ansvarlig for det som har skjedd. Det er vist i forskning at terapeuter har problemer med å predikere behandlingsforløp, svikt og forverring. Det antas derfor at det er en tendens til at de overser bivirkninger eller attribuerer dem til pasientens atferd.

Siden bivirkninger i terapi er knyttet til terapeutens handlinger, er de ikke bare et terapeutisk problem, men også et juridisk. Dette fører til at terapeuten dekker over bivirkninger i selvforsvar.

Å skjelne mellom bivirkninger og uunngåelig negativ utvikling av lidelsen eller negative livshendelser er i mange tilfeller vanskelig. Det samme er skillet mellom positive og negative effekter (f.eks., er skilsmisse en negativ eller en positiv behandlingseffekt?).

Det er vanskelig å si om bivirkninger har oppstått i sammenheng med korrekt eller ukorrekt terapeutatferd, dvs. om det er en bivirkning av korrekt behandling eller en konsekvens av inadekvat intervensjon.

Til forskjell fra legemidler er overvåkning av bivirkninger ikke obligatorisk for psykoterapi.

Det fins ingen konsensus om definisjoner og klassifikasjon av bivirkninger i psykoterapi. Derfor er det heller ikke noe krav om systematisk forskning på bivirkninger.

Ut fra ovenstående blir det tydelig hvor avmektig pasienten er. Hvordan skal man kunne gi et informert samtykke til en behandling når man ikke får vite om mulige, kjente bivirkninger (har du blitt fortalt om risiki ved behandlingen da du begynte i terapi)? Hvordan kan det forsvares at bare terapeuten skriver journalen, som er et juridisk dokument, når vedkommende har egne interesser å ivareta?

23.1.12

Peter Lehmann om Weglaufhaus (Runaway House)


Bokanmeldelse: Når reptilhjernen har ordet

Psykiater David Eberhard var den som politianmeldte kunststudenten Anna Odell. Han brøt taushetsplikten overfor sin tidligere pasient, og var uforskammet mot henne. Han uttalte at "Hon kan komma hit så ska jag egenhändigt ge henne en spruta Haldol så kan hon se hur kul hon tycker att det är" og "Klipp dig och skaffa dig ett jobb, företrädesvis på cirkus. Clowner brukar jobba där." Nylig ba han Odell om "unnskyldning"En tvitrer oppsummerer "unnskyldningen" slik: 1) höll på att separera 2) David var utsatt för mediedrev(!) 3) hon hade ändå fel

Nå har han kommet med en ny bok. Les anmeldelsen "När reptilhjärnan har ordet" her.

- Begrepet brukermedvirkning kan avskaffes i norsk psykiatri

Sykepleier Aina Skorpen og sosialantropolog Christine Øye disputerte i 2009 med avhandlingen Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon: En analyse av miljøterapeutiske praksiser. Studien er basert på et ni måneders etnografisk feltarbeid på et norsk psykiatrisk sykehus på to ulike allmennpsykiatriske avdelinger, der både personalet og innlagte pasienter er informanter.

Les intervju med de to. De hevder blant annet at begrepet brukermedvirkning kan avskaffes i norsk psykiatri. 
Avhandlingen er tilgjengelig hos BORA

22.1.12

En videreutdanning og et oppfølgingsprogram for studenter

Studium ved Høgskolen i Buskerud:
Studiet er et videreutdanningstilbud innen samarbeidsbasert forskning, med vektlegging av samarbeid mellom mennesker med egenerfaring med psykisk helseproblemer, utdannede forskere eller klinikere i forskningsarbeid. Studiet henvender seg til forskningsinteresserte personer med egenerfaring innen psykisk helse, og klinikere eller forskere.


Intervju med professor Marit Borg i Drammens Tidende
------------------------------

Studier med støtte (SMS) er et oppfølgingsprogram for deg med en psykisk lidelse som har behov for støtte til å gjennomføre høyere utdanning.

Du må oppfylle krav til studiekompetanse, ha jevnlig kontakt med en ekstern behandler og være student ved en høgskole eller et universitet som har et tilbud om Studier med støtte. I dag finnes tilbudet i Aust-Agder, Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Troms og Vest-Agder.

Les mer hos Nav.

21.1.12

WSO har flyttet til nye lokaler

Foto: colemama/Flickr


WSO har flyttet til nye lokaler. Adressen er den samme som før, Møllergata 12, men nå er lokalene i 5. etasje.

Det er ingen dørtelefon der ennå; den vil være på plass omkring 1. februar. Inntil da kan du ringe WSO på 22413590, så kommer noen ned og låser deg inn.

20.1.12

En annen sykdomsinnsikt

Mange pasienter opplever psykosebildene som kreative mestringsforsøk fra en overbelastet hjerne. Dette er en annen sykdomsforståelse, som medfører en ny måte å tenke helbredelsesprosess på.

Les Odd Voldens blogginnlegg En annen sykdomsinnsikt.

Film om psykofarmaka fra en dansk TV-stasjon



Via Marian

19.1.12

Seminar: På samme planet?

Dette seminaret ved Bergensklinikkene er en oppfølging av konferansen ”På hver vår planet” som ble arrangert i 2007. Med samhandlingsreformen og økt fokus på brukermedvirkning er temaet ytterligere aktualisert. Fokus på brukermedvirkning og brukerstyring vil gå som en rød tråd gjennom hele seminaret.

Sted: Radisson Blu Hotell Norge, Bergen
Tid: 12. og 13. april
Pris: kr. 1500,-

Målgruppe: Helse- og sosialpersonell i kommunene, fagpersoner i tiltak for rusavhengige og psykisk helsevern, fengselsansatte, boligetaten, brukerorganisasjoner og andre med interesse for samhandling innen sosial- og helsearbeid.

Påmelding innen 30. mars

To norske doktoravhandlinger

Ragnfrid Kogstad forsvarte sin doktoravhandling i september: Fortellinger fra andre posisjoner – Med brukererfaring fra psykisk helsefeltet og en gyldig stemme i politikk og kunnskapsdannelse. Avhandlingen ligger (ennå) ikke på nettet, men en av artiklene i den fins i fulltekst her.

Tonje Lossius Husum disputerte i november. Hennes doktoravhandling, Use of Coercion and Staff Attitudes in Acute Psychiatric Wards in Norway, ligger ute på nettet.

Forskjellige diagnoser på samme problem

Psykiatriprofessor Jan Haavik har i dag en kronikk om diagnoser i Bergens Tidende. Han skriver at "Klinikeren må stille diagnose for å kunne fastslå pasientens prognose og gi riktig behandling".

Han forteller også hva det skyldes at pasienter kan oppleve å få forskjellige diagnoser fra ulike diagnostikere for den samme tilstanden:

Neste gang overskriftene griner mot oss om at noen er blitt «stemplet som syk», «erklært frisk» eller at det er en «skandale» når pasienten har fått ulike diagnoser for samme tilstand, må vi umiddelbart etterspørre: Hva var premissene for diagnostiseringen, hvilken metode ble anvendt og hvilken presisjon kan forventes av disse instrumentene?

Men vil det hjelpe pasienten å spørre diagnostikerne om premissene, metoden og presisjonsnivået?



Les:
- Sykehuset burde takket og bukket
- Helsevesenet bryter loven

18.1.12

Oversiktsartikkel: Pasientopplevelser av fysisk maktbruk

Negative psychological impact
While participant reports of positive restraint experiences were rare, all the studies reviewed included a discussion of the negative psychological impact the experience of being physically restrained had on the participants.

Common themes included anger, fear, humiliation, demoralization, dehumanization, degradation, powerlessness, distress, embarrassment, and feeling that their integrity as a person had been violated. 

Retraumatization
Several authors reported retraumatization as a consequence of physical restraint. Many participants reported that the experience of being restrained brought back memories of previous violent attacks against them, including experiences of being raped and having been abused as a child.

Perceptions of unethical practices
Participants in six of the 12 studies included descriptions of incidents that they felt were punitive, abusive, or unethical practices undertaken by clinicians during their restraint experiences.

Broken spirit
In each article reviewed, there is indication that participants felt helpless, hopeless, and as if their spirits had been broken at some point during their restraint experience. The participants described coming to some place of  acceptance, knowing that there was nothing they could do to get out of the restraints.

Conclusion
Physical restraint is a high-risk procedure that has important implications for the well-being of our patients.

The division between beliefs about the therapeutic benefit of physical restraint and the actual perceptions and experiences of our patients points to a serious gap in our understanding about the potentially harmful effects of this common intervention.

Kilde: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21054728

Å skrive kommentarer i bloggen

Om du kommenterer som ikke innlogget, velg Navn/nettadresse og skriv inn navnet (nettadresse er ikke nødvendig!). Vi foretrekker at man bruker bare fornavn eller et pseudonym dersom man ikke vil bruke fullt navn, for det er vanskelig å svare flere Anonym'er i et kommentarfelt.

Det mest lettvinte for den som kommenterer i bloggen og vil lese andres svar/kommentarer, er å opprette en Google-konto, om man ikke allerede har en. Da kan man nemlig velge å få tilsendt alle kommentarer til det innlegget man selv har kommentert, på e-post. Hver gang en ny kommentar er lagt ut på bloggen, får man tilsendt en e-post med kommentaren, som man kan lese i innboksen uten å måtte gå inn på selve bloggen. Men selvsagt kan man også abonnere på kommentarer til alle innlegg eller enkeltinnlegg via RSS-feed.

Omtale av tredjeperson
Tredjeparts helseforhold skal i utgangspunktet ikke omtales i blogg.

Dersom noen offentlig har fortalt om sine helseproblemer, blir det noe annerledes. Samtidig må man være forsiktig med å trekke slutninger/"lese mellom linjene" ut fra hva vedkommende har snakket eller skrevet om. Om en person for eksempel har fortalt at han eller hun har psykiske vansker, og i tillegg er opptatt av problemet tvang i psykiatrien, betyr ikke det at vedkommende nødvendigvis selv har erfart tvang.

Den samme forsiktighet må utvises om noen har fortalt at han eller hun har opplevd tvang. Ut fra det kan man ikke "konkludere" med at vedkommende har vært psykotisk, alvorlig sinnslidende, eller har hatt noen form for psykisk lidelse.

Er det lov til å offentlig omtale helsepersonell med navn på nettet? Ifølge artikkel i Stavanger Aftenblad er det det, fordi de er der i form av sin stilling og ikke på grunn av sykdom.

Er det lov til å klage på behandling i blogger? Det er det når klager er reelle. Falske klager som kan skade en helsearbeiders ry og arbeidsforhold, kan være straffbare. Men om man føler en helsearbeider har vært arrogant, lite vennlig etc. så har man lov til å skrive det. På samme måte kan man skrive om man har vært fornøyd med behandlingen.

Kommentarer som ikke holder seg til saken eller som er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Lage klikkbar lenke i kommentaren
Opprett en blogg
, selv om du ikke har tenkt å bruke den til blogging. Åpne så et nytt innlegg, som om du skulle skrive et blogginnlegg. Skriv navnet på lenken, for eksempel WSO på Facebook, om det er denne nettsiden du skal lenke til. Så markerer du ordene og klikker på Kobling.

Da kommer det opp en boks hvor du limer inn nettadressen, i dette tilfellet http://nb-no.facebook.com/pages/We-Shall-Overcome-WSO/114519735266130Så trykker du OK. Deretter trykker du på fanen Rediger HTML aller øverst over selve innlegget. Teksten som da kommer fram, limer du inn i kommentaren. 

Innlegget du brukte til dette kan du spare for å bruke senere når du skal lage lenke i en kommentar. 

Når man har gjort dette en del ganger, går det av seg selv. 

En annen mulighet er å skrive det som står i første linje hermen naturligvis bytte ut url-adresse og lenkens navn med det som passer.

Velkommen til å skrive kommentarer! 

17.1.12

Kortfilmen Stemmer fra innsiden

Stemmer fra innsiden
- kortfilm om tvang i psykiatrien


Film og TV Akademiet - Eksamensfilm 2010

Regi....................Madeleine Hagen
Prod.leder...........Elisabeth Dehli
Foto....................Sindre Haugland
Klipp....................Anders Tvedt Sjøberg
Lyd......................Stig Bævre
Produsent..........Film og TV-akademiet v/ Frederik Hestvold

Følg vår blogg med bloglovin

Hefte om elektrosjokk





Den store løgnen.  Bedrageriet omkring elektrosjokk 
Av Bob Foss

Last ned heftet i PDF-format her.
Den store løgnen i papirverjson kan bestilles fra WSO, pris 50,- + porto
Ta kontakt på post@wso.no eller ring 22413590 mandag-onsdag-fredag mellom 12-15 eller legg igjen beskjed på svareren.


Layout: Bjørn Ingar Pedersen


Mer om elektrosjokk og linker til avisartikler finner du her.


Les også:
Elektrokonvulsiv behandling ved alvorlig depresjon – i konflikt med den hippokratiske eden? - Roar Fosse, John Read og Richard Bentall i Psykologtidsskriftet
- Bloggen eSjokk i bloggrullen i sidefeltet.

Høringsuttalelse fra WSO om bipolare lidelser

WSO har levert inn høringsuttalelse 09.01.2012 i forbindelse med Helsedirektoratets høring på Nasjonal fagleg retningsline for utgreiing og behandling av bipolare lidingar.

"Veilederen er bygget på en medisinsk forståelsesmodell av bipolar lidelse. Denne legger til grunn at Bipolar lidelse er en sykdom. Denne forståelsen er utfordret av både fagmiljøer og særskilt av mange brukere. Synet på hva bipolar lidelse er har store konsekvenser både for behandling og hvordan man forstår de som får diagnosen. I veilederen brukes begreper som eks. « manglende sykdomsinnsikt», og at mange avbryter medikamentell behandling forklares ved at «mange har vanskar med å akseptere at dei har ei bipolar liding» og «negative haldningar»(s 10) uten at dette overhodet problematiseres eller stilles spørsmål med. Sykeliggjøring av uenighet og snever definisjonsmakt mener vi ikke hører hjemme i en veileder i 2012. Dessverre er denne språkbruken og ensidige «fakta»- fremstillingen gjennomgående i deler av veilederen."

Les hele høringsuttalelsen til WSO her.

Ketil Lund om utilregnelighet

Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund hadde en kronikk om Strafferettslig diskriminering i Klassekampen 4. januar.

Martin Luther King juniors tale til psykologer

Martin Luther King jr. holdt i 1967 en tale til den amerikanske psykologforeningen, sju måneder før han ble skutt og drept.
Les den her.

Nasjonal helserett§konferanse

Nasjonal helserett§konferanse arrangeres 12. - 13. mars. Målsettingen for konferansen er å øke den juridiske kompetansen i helsesektoren og dermed skape en bevisstgjøring rundt lovgivning og rammebetingelser i helsetjenesten, samt danne en møteplass for sentrale aktører i landets helsevesen. Konferansen er i år på Quality Hotel & Resort Hafjell.

Tema for årets konferanse er samhandling og informasjonsbehandling i helsetjenesten. Samhandling forutsetter informasjonsutveksling, og behandling av informasjon er også viet oppmerksomhet. Blant andre aktuelle tema på konferansen er oppfølgning av barn av alvorlig syke pasienter.

Målgrupper for årets konferanse er helsepersonell og da primært leger, sykepleiere og psykologer, samt styremedlemmer i helseforetak, saksbehandlere i helsetjenesten, pasientorganisasjoner og ledere på ulike nivå både i den kommunale og statlige helsetjenesten.

Les mer

Posttraumatisk stresslidelse ved førstegangspsykose

Childhood trauma increases the risk of post-traumatic stress disorder in response to first-episode psychosis

The experience of an acute psychotic episode and its treatment for the first time, can be so traumatic that up to one in two people report post-traumatic symptoms or disorder as a consequence.

Both childhood trauma and consequent PTSD dramatically raised the risk of developing post-psychotic PTSD. Further, no illness factor (DUP, psychosis symptom severity and age of onset) could explain the elevated risk. This suggests it is the direct effect of both childhood trauma and childhood trauma-related PTSD that raises the risk of post-psychotic PTSD rather than an indirect effect of childhood trauma and its consequences impacting on the severity of the acute psychotic illness.

Psykiske lidelser og "supported decisionmaking"

Utdrag fra Tid for endring og paradigmeskifte (2009) av Hege Orefellen og Mette Ellingsdalen, We Shall Overcome (WSO), og Bjørg Njaa, medlem i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) og leder i Menneskerettighetsutvalget (LPP):

Norge undertegnet FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 30. mars 2007. Konvensjonen er allerede ratifisert av [108] land og trådte i kraft 3. mai 2008. Norge er i en ratifiseringsprosess, men har allerede gjennom undertegning forpliktet seg til å ikke handle i strid med konvensjonens formål.

Vi anser CRPD for å være en meget god plattform for å gjennomføre det vi mener er nødvendige endringer i lovgivning, maktfordeling, grunnlagstenkning og tjenesteutvikling på nasjonalt nivå. Målet må være et godt og trygt hjelpeapparat, et tjenestesystem bygget på respekt for individets verdighet og menneskerettigheter, og et lovverk som ikke diskriminerer mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser. Også i forhold til konvensjoner Norge har ratifisert og er bundet av, vår nye diskriminerings- og tilgjengelighetslov mv., så er avskaffelse av lovverk som diskriminerer på grunnlag av funksjonsnedsettelser nødvendig.

Etter CRPD-modellen deler man ikke inn samfunnet i ”de som får ta beslutninger om eget liv” og ”de som for kortere eller lengre perioder, begrunnet i funksjonsnedsettelser, fratas retten til å ta egne beslutninger og som andre tar beslutninger på vegne av”. Også mennesker med funksjonsnedsettelser anses jf. CRPD kompetente til å ta beslutninger om eget liv, inkludert beslutninger om hvorvidt man skal samtykke til ulike behandlingsmetoder eller ikke.

CRPD oppstiller også rett til støtte for mennesker med funksjonsnedsettelser som trenger slik støtte for å bruke sin rettslige handleevne (”supported decisionmaking” jf. art 12 para 3). Slike støttetiltak skal respektere vedkommendes rettigheter, vilje og preferanser (art. 12 para 4). ”Supported decisionmaking” er et sentralt og bærende element i konvensjonen. Prinsippet ble utarbeidet som et svar på problemstillinger som ble reist under arbeidet med konvensjonen, i forhold til mennesker som er i behov av støtte og hjelp i utstrakt grad. Prinsippet ivaretar menneskers behov for støtte og hjelp på egne premisser, uten å frata mennesker selvbestemmelsesrett og autonomi. ”Supported decisionmaking” er således en motsats til ”substituted decisionmaking”, som har vært en rådende modell innen psykisk helsevern, og som også psykisk helsevernloven bygger på. ”Substituted decisionmaking” innebærer at retten til å ta bestemmelser overføres fra individet til noen andre, f.eks. psykiater eller psykolog, verge, pårørende eller andre, i situasjoner hvor noen anses ute av stand til å ta egne beslutninger, begrunnet i antatt manglende samtykkekompetanse eller antatt alvorlig sinnslidelse. ”Supported decisionmaking” innebærer at retten til å ta bestemmelser ligger hos individet selv, men at vedkommende hvis han/hun trenger det skal få hjelp og støtte til å ta beslutninger og til å gjennomføre dem. I dette ligger elementer av læring og utvikling av evner til å ta beslutninger, og se og håndtere konsekvenser av egne valg. Noen vil trenge mer støtte, noen mindre. Tvang og overformynderi er ikke alternativer i tråd med ”supported decisionmaking”-prinsippet, og må erstattes av frivillighet, samarbeid, tillit og støtte i tråd med personens behov og ønsker.

Et eksempel på hvordan dette kan gjøres er ”Personlig Ombud-ordning”.

WSOs leder under tvangsdebatt på Amaliedagene 2011

Paula Caplan: - Alt det vonde i behandlingsapparatet begynner med diagnosen

Tina Minkowitz om diskriminering og CRPD



Dugnad for Frihet

Dugnad for Frihet

http://www.dugnadforfrihet.no
Kontakt: post@dugnadforfrihet.no